Den gangen jeg prøvde å imponere Karl Ove Knausgård med Skram sitat.

«De lyver alltid, når De burde si sannheten, og sier alltid sannheten, når De burde lyve.»

Året er 1988, vi er kommet til april. Jeg var ikke ofte på fest på yttersida av Senja på den tida, jeg var tross alt fra tettstedet Finnsnes, og de gangene det var naturlig å dra den veien var stort sett kun når det ble lokket med fest på samfunnshuset. Bandet Ourland skulle spille denne lørdagskvelden og jeg hadde blitt invitert med av en ung lærervikar sørfra jeg hadde møtt på uteplassen Casanova noen uker tidligere. La oss kalle han Jon Even.

Jeg finner stor glede i å lese gjennom skoledagbøkene mine fra den tida, og for en liten selvsikker drittunge jeg var som tenåring. Venninnegjengen brukte dagbøkene som datidens Tik Tok, vi leste hverandres dagbøker og kommenterte med fargede penner og barnslige tegninger av guttene vi likte, eller limte inn bilder av kjendisene vi lystet over, klippet ut av magasinet TOPP. Min våte drøm var Andrew Ridgeley, den andre halvparten av Wham! og Paul Young, merkelig nok. Siden Knausgård slo gjennom som forfatter med Min Kamp bøkene for en god del år siden har jeg innimellom tenkt på den gangen jeg hang med han en helg i april i 1988. Jeg har lurt på om han husker det, spesielt siden det utviklet seg et lite sjalusidrama senere den natta.

Skoledagboka 1987/1988

Søndag 3 april,

Sliten i dag, det ble sent i går.  Var på Casanova, møtte Jon Even, han er lærervikar i Fjordgård, ganske søt fyr, litt nerd. Tror han er fra Hamar eller noe i nærheten, søring i hvert fall.

Onsdag 6 april,

Eg trur eg daue! Kæm andre enn han Fjordgård -lærern ringte!

Fytte søren, eg får pustevansker.

Etter nærmere betraktning tror eg ikkje at eg daue likevel. Han e kanskje litt vel intens.

Eg blir så klar... (for de som ikke vet hva « å bli så klar» betyr så er det å bli lei, eller små-irritert.)

Fredag 8 april,

Jon Even kom på besøk. Satt heime og skravla etter trening til langt på natt, vi diskuterte Israel - Palestina konflikten.  Så kjørte han hjem til Fjordgård, eg lata som at eg ikkje skjønte at han ville overnatte.  Eg fikk litt dårlig samvittighet for å sende han heim midt på natta i det drittværet, men men.

Torsdag 14 april,

Jon Even ringte – inviterte meg på partai i Fjordgård, Ourland skal spille, høres artig ut. Han sa eg kunne overnatte i huset han leie i lag med en anna lærervikar, Karl Ove.  Eg får med meg Elisabeth, vi treng en fest begge to no.

Lørdag 16 april,

Vi lånte moderns bil, kjørte tell Fjordgård. Drakk rødvin. For på festen.  Traff Karl Ove,- Full!

Det var stappfullt i samfunnshuset, og god stemning. Musikken alt for høy, men folk var alt for fulle og glade til å bry seg om det dårlige lydanlegget. Jeg og min bestevenninne Elisabeth hadde med oss drikkevarene våre, en flaske Peach Canei og en flaske Opéra champagne, hver. Vi hadde begge to spart i månedsvis for å få råd til våre splitter nye Levi’s 501. Jeg hadde ekstrajobb på Finnsnes eneste motebutikk, Fantasi Fashion, og hadde fått rabatt både på jeansen og ikke minst min favoritt Ball genser i rosa med blå skrift.  Jeg danset litt pliktoppfyllende med Jon Even, og fikk et glimt av Elisabeth som danset tett i tett med hennes nye flamme, en kar fra nabobygda Senjahopen. Jeg var jo ikke tiltrukket av Jon Even, og ba om unnskyldning etter et par danser og sa jeg måtte på do. Jeg viste godt at han hadde visse forventninger til helga, ikke minst fordi jeg skulle overnatte hjemme hos han. Jeg stakk ut og fant Karl Ove som sto utenfor i kulda og røykte. Frys du ikkje her du står, spurte jeg, så jo at han skalv litt av kulde i en lang frakk han ikke hadde knappet igjen, og en alpelue på hodet som neppe varmet noe særlig. Jo, for faen, det er drittkaldt, la oss hente Jon Even og dra hjem og varme oss, jeg har mer vin der, hva tror du om det? Jeg var helt enig, det var uansett blitt sent. Ourland var i gang med å spille de siste låtene, altså de to siste som var av den rolige sorten, og siste sjanse å finne seg noen å danse tett med og en mulighet for å «få seg en bette» før kvelden var omme. Jeg gikk inn for å hente Jon Even og Elisabeth, hun bare viftet meg vekk, hun skulle heller dra med han karen hun hadde danset med til Senjahopen. Jon Even sto plutselig rett bak meg, og var klar til å gå hjem til Hilda-stua, det lille gule huset han og Karl Ove leide sammen. Vi ruslet i lag hjem, vi tre, det var gangavstand fra samfunnshuset, under en himmel som lyste opp med kraftige, dansende nordlys.

Inne i Hilda-stua var det kaldt, og det eneste stedet det var greit å oppholde seg var kjøkkenet hvor vi kunne fyre opp den gamle vedkomfyren og varme oss på den. Jeg hadde vært smart og tatt med ullundertøyet mitt fra Finnsnes, røde stillongs og langermet ulltrøye. Hadde vel en plan om at Jon Even ikke skulle få noen ideer, vi skulle tross alt dele soverom i det lille huset. Ullundertøy som dekket absolutt hele kroppen føltes helt rett. Jon Even gikk ganske snart opp trappa på loftet, mens hans ropte ned at han hadde redd opp madrassen til meg. Du må bare komme og legge deg når du er klar, god natt Karl Ove, hørte vi han si halvveis opp trappa. Jeg hadde ikke lyst å legge meg samtidig som Jon Even, og takket gladelig ja når Karl Ove foreslo å åpne en flaske Black Tower.  Vi tar en liten nightcap, ikke sant, spurte han mens han allerede var i gang med å helle vin i glassene til oss. Vi ble sittende på kjøkkenet og skravle i timevis. Jeg forsøkte (sikkert) å prøve å imponere han med litterære referanser, og nevnte for eksempel at jeg akkurat hadde lest Milan Kunderas Tilværelsens uutholdelige letthet, og at jeg kunne sitere Amalie Skram fra romanen Forrådt; «De lyver alltid, når De burde si sannheten, og sier alltid sannheten, når De burde lyve.» Jeg nevnte kanskje ikke at jeg måtte lese Skrams romaner som del av særemnet jeg hadde valgt på gymnaset, ei heller at jeg som 14-åring hadde slukt hele serien av Sagaen om Isfolket hvor sex-scenene fikk egne brettekanter. Men jeg var faktisk en ivrig leser, og vi hadde mye å snakke om. Karl Ove hadde bare et par måneder igjen i jobben som lærervikar i bygda før han skulle flytte sørover igjen. Og jeg drømte om å reise ut i verden, jeg var mer enn klar for å se hva som befant seg utenfor trygge Nord-Norge, og hadde nettopp signert en avtale med STS for å bli utvekslingsstudent i Frankrike til høsten.  Vi drakk mer vin og snakket om meningen med livet, som seg hør og bør når man er passe beruset på vin, godt selskap, sittende tett ved den åpne flammen fra vedkomfyren.

Jeg kan nok ikke skryte på meg at det var noen seksuelle tendenser mellom oss den gangen, hadde jo vært noe å skryte av sånn i ettertid, så klart! Men det blir sjalusidrama utover natta, når jeg plutselig hører det ropes fra loftet. Ingvill, kommer du eller? Hva faen er det som foregår der nede? Kan dere slutte å skravle, dere høres veldig godt og jeg får ikke sove. Vi så på hverandre og begynte å fnise begge to. Åh herregud, eg blir så klar, klaget jeg, det er ingenting mellom oss to, for en surpeis. Karl Ove ristet på hodet, regner med han var helt enig med meg, men han sa jeg burde gå og legge meg. Så slipper vi mer drama fra Jon Even, sa han mens han pekte opp trappa, kom deg av gårde unge dame, det er leggetid nå. Jeg sukket og sa meg enig, ga han en klem og ruslet sakte opp trappa og inn på soverommet der Jon Even hadde redd opp til meg med en madrass på gulvet, ved siden av senga hans der han lå. Han så stygt på meg da jeg kom inn, og jeg la meg kjapt under dyna, snek av meg Bhen under ullundertøyet og la den ved siden av madrassen, håpet han ikke så det som en invitasjon. Hva faen skjer egentlig, her inviterer jeg deg på besøk, også driver du og flørter med Karl Ove, stemmen til Jon Even skjelver, han er forbanna, det er helt sikkert. Jeg hadde jo en viss sympati med han, han hadde jo rett i at jeg skulle på besøk til han, men jeg hadde ikke (bevist) flørta med Karl Ove, mulig det lå i min natur på den tiden, men nå var jeg lei. God natt Jon Even, vi snakkes i morra, nå er jeg stuptrøtt. Jeg la meg på siden med ryggen til han, regner med han tar hintet. Så sovnet jeg.

Søndag 17 april,

Våkna til dårlig stemning, Jon Even var potte sur på både meg og Karl Ove da vi sto opp. Men han ble i bedre humør utover dagen, og Elisabeth kom tilbake fra Senjahopen etter en svært begivenhetsrik natt, som hun sa. Vi kjørte en tur alle fire og fikk en sightseeing på Fjordgård Skole, tok en kjapp dukkert i bassenget og en liten tur i badstua på skolen. Avslutta dagen på kino i gymsalen, vi så Babettes gjestebud, en helt nydelig film som eg kommer til å huske lenge.

Etter den helga traff jeg hverken Jon Even eller Karl Ove igjen, begge to reiste sørover etter endt skoleår, og jeg var mer enn klar for nye eventyr som utvekslingsstudent i Chateuneuf i Frankrike. Jeg fikk en unnskyldning i brevs form fra Jon Even noen måneder senere; Kjære Ingvill, jeg synes i grunnen jeg oppførte meg litt toskete mot deg i våres den natta, men det er i grunnen typisk meg, jeg vil ha både i pose og sekk, vi kan vel sette en strek over det, ok ?

Strek, og punktum, ble satt. Jeg har bare gode minner fra den natta i Hilda-stua i Fjordgård, som er nevnt i Min Kamp 4. Ja, ikke at jeg har vært der på kjøkkenet en natt i april 1988, men den gule Hilda-stua er nevnt og Knausgård er blitt en verdenskjent forfatter som jeg kan skryte av at jeg kjente den gangen, bitte litt i hvert fall.

NB: denne historien er så nært sannheten som det er mulig å huske etter så mange år. For øvrig er Babettes gjestebud en av mine absolutt favoritt filmer, og det er i hvert fall helt sant ;)